English
English
Utsmykningen ved Tromsøbadet går i nær dialog med arkitekturen og stedets arktiske særpreg, skiftende årstider og lysforhold.
Tekst: Hilde Sørstrøm Foto: Ingun A. Mæhlum
Arnold Johansen (f. 1953) er billedkunster og grafiker bosatt i Tromsø med røtter i Vest-Finnmark. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi (1974–1981) og har deltatt på en rekke utstillinger og er representert i flere private og offentlige kunstsamlinger i Norge. Med sterk teknisk nysgjerrighet har Johansen opparbeidet seg solid kunnskap om ulike materialer og grafiske teknikker. Sentralt i kunstnerskapet står portrett og landskap.
Vegginstallasjon
Arnold Johansens Aqua Vitae åpner for refleksjon omkring vannets betydning for mennesket. Verket, som er en slags vegg-skulptur bestående av lysbokser montert bak rastrerte sorte Valchromatplater, ser på avstand ut som et horisontalt felt med sorte plater. Det er først når du går gjennom korridoren, på vei inn eller ut av bassenget, og passerer det nesten 20 meter lange verket, at fire ulike portretter av voksne og barn avsløres. En etter en, lyser ansiktene opp. Den finurlige «lyseffekten» som snedig gir liv til portrettene, skaper et tydelig slektskap til kunstnerens øvrige kunstproduksjon der optiske overraskelser er et gjennomgående trekk. Gang på gang gjennom sin ca. 40 år lange karriere har Arnold Johansen overrasket betrakteren, og da gjerne ved hjelp av rastrerte bilder. Teknikken er dessuten også et resultat av en teknisk nysgjerrighet som i følge kunst-neren selv er drivkraften i kunstnerskapet hans.
Sentralt i verket er også en tekst fra Erlend Loes roman Naiv.Super (1996) som er frest inn på platene mellom portrettene. «Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann», står det skrevet på norsk, finsk og nord-samisk. Det er ved å inn-lemme denne teksten, mellom menneskene, at Johansen elegant gjør oss bevisst på vårt forhold til det livsviktige vannet.
Vindusinstallasjon
Fiskeværkulturen sitter i kroppen til store deler av kystbefolkningen. Det gjelder også kunstneren Arnold Johansen som i seksårsalderen begynte å ro med sin far som var fisker i Havøysund i Vest-Finnmark. Kanskje er det denne nærheten til sjø og fiskeri som ligger til grunn for det transparente verket Sjø, der mektige bølger feier over vinduene i Helsebadet og svømmehallen. I likhet med annen optisk kunst danner Johansens lys grå, stripe-rasterte foliering på vinduene et verk hvis karakter endres alt etter hvordan lyset faller og hvor du befinner deg i rommet. Noen ganger fremstår bølgene konfronterende og voldsomme, som en visualisering av vannets iboende energi og kraft. Andre ganger igjen, er det som om Sjø varsomt smyger seg inn i landskapet på andre siden av glasset.
Marit Ellisiv Landsend (f. 1959) er født og oppvokst i Valdres. Hun er utdannet keramiker og skulptør fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Lisboa, Portugal. Som nyetablert kunstner flyttet hun til Tromsø i 1980-årene hvor hun har bodd og arbeidet siden da. I Tromsø ble Landsend raskt pådriver for opprettelsen av Kunstskolen og har hatt en rekke utstillinger, offentlige oppdrag og store oppdrag som kunstkonsulent.
Skulptur
Helt siden Marit Ellisiv Landsend som barn stakk hendene i leire, har hun vært fascinert av naturen og menneskets plass i den. Interessen for forholdet mellom mennesker og andre arter har opptatt henne som keramiker og blir også synlig i den skulpturelle installasjonen på Tromsøbadet. Her hviler ryper, modellert i steingodsleire og porselen, på hyller støpt i grå betong. Omgitt av turkise vannspeil og mosegrønne fliser stikker de hvite fuglene seg frem, ikke ulikt ryper i vinterdrakt som hviler i snøløst terreng der ute. Kontrasten tematiserer hvordan menneskeskapte klimaendringer har skapt ubalanse i økosystemet. Mindre snø gjør ryper og andre arter sårbare når kamuflasjen deres ikke lenger fungerer.
Denne ubalansen var også utgangspunkt da Landsend i 2018 for første gang stilte ut sine rypeskulpturer, da under tittelen De uskyldige. Senere har de vært videreført i ulike sammenhenger med ulike verkstitler.
Når rypene nå har blitt en del av Helsebadet er det under tittelen – inn frå ukjend verd. Den poetiske ordlyden, som Landsend har lånt fra diktet Kvite fuglar av Tor Jonsson, røper kunstnerens interesse for poesi og troen på kunstens, og naturens, kraft. Det er denne mystiske kraften verket taler om når de hvite rypene medvirker til en meditativ atmosfære for de badende.
«Tegson» (f. 1989) er billedkunstner med bachelorgrad fra Kunstakademiet i Tromsø (2021). Som kunstner interesserer Tegson seg særlig for kunst i offentlige rom og har som graffitikunstner hatt offentlige oppdrag i Finland, USA og Kina, samt flere steder i Norge, bl.a. for KORO.
Veggmaleri
På utsiden av Tromsøbadet, med utsikt mot sjø og fjell, blir besøkende møtt av veggmaleriet Laguz. Her har graffiti-kunstneren Tegson latt spraymalingen bre seg over betongen i toner av blått, turkis, kobber og gull. Fargehavets organiske bevegelse kan ses som et vink til vannet på innsiden av Tromsøbadets vegger og samtidig, et vink til det arktiske havets bunn eller nattehimmelens flommende nordlys. Ispedd norrøne symboler, skaper verket en dialog mellom urbant miljø, arktiske naturlandskap og mytologi.
Hemmelige koder og symbolbruk er en viktig del av graffitikulturen og ser man nøye etter i Tegsons «piece» kan man oppdage noen svarte, vinklete streker. Kjenner man til Futhark-alfabetet vil man se at de ligner ulike runeinnskrifter.
I Futharken har hver rune sitt eget navn og verkstittelen Laguz har Tegson hentet nettopp fra det germanske runenavnet Laguz som betyr vann. Også andre runer og tegn inspirert av norrøn mytologi kan skimtes om man leter i maleriet.
Laguz omgir fasaden til rømningstrappen på sørsiden og er det første verket som kom på plass på Tromsøbadet.
Kåre Grundvåg (f. 1984) er vokst opp i Tromsø og utdannet med bachelor- og mastergrad (2015) fra Kunstakademiet i Tromsø. Han har en konseptuell og prosessuell kunstpraksis og har tidligere også arbeidet mye med sosiale kunstprosjekter. Blant annet var han med å starte opp det kunstnerdrevne visningsrommet Kurant i Tromsø. De senere årene har han imidlertid blitt mer objektorientert og arbeider mye med tre som materiale. Verket på Tromsøbadet er hans første oppdrag i offentlige bygg.
Relieff
Det er ikke tilfeldig at Kåre Grundvåg har valgt furu som materiale i det bøl-gende relieffet som opptar omtrent 12 kvadratmeter i kaféen. Kunstneren selv ser på furu som et sosialdemokratisk materiale. Det er en tanke som kler det folkelige Tromsøbadet godt. Men hovedgrunnen er likevel lukten. Den minner om badstu og skaper en tydelig forbindelse til badeanlegget samtidig som den peker bakover i tid. Til ulike badstutradisjoner og saunakultur som har vært viktig for velværen i nordlige områder.
Et fellestrekk i Kåre Grundvågs verk er at de ofte røper kunstnerens engasjement for eksperimentelle konstruksjoner, arkitektur og økologi. Denne gang har han eksperimentert med en teknikk som er langt mer materialbesparende enn man kunne tro i møte med relieffets massive form. I et økologisk perspektiv komment-erer det ikke bare overforbruk og ressur-sutnyttelse, men det er også et eksempel på hvordan kunstnere i dag ofte gjør bærekraftige løsninger til en del av den kunstneriske prosessen.
Kunstutvalget har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i Tromsøbadets visjon om å være en arena for trivsel, velvære, lek, mosjon og idrett og et attraktivt tilbud til alle lag av befolkningen. Vi har valgt kunst som går i nær dialog med arkitekturen og stedets arktiske særpreg, skiftende årstider og lysforhold, og som kan overraske og utfordre mennesker i alle aldre.
Solveig Ovanger
Kunstkonsulent og leder for utvalget
Robert Julian B. Hvistendahl
Juniorkonsulent
Jørgen Drangfelt
Tromsø kommune, Leder av byggeprosjektet
Rune Langseth
Asplan Viak AS, Ansvarlig arkitekt for Tromsøbadet
Siv-Hege Helsing Schrøen
Daglig leder Tromsøbadet KF
Lisa Hoen
Tidl. kultur- og idrettssjefsjef Tromsø kommune